Press "Enter" to skip to content

Delingsøkonomien: burde Uber være lovlig i Norge?

Uber er et tema som skaper store overskrifter og debatter i dagens samfunn, men hva er egentlig tjenesten?

For å forstå prinsippene som Uber er bygget på, så må vi ta et steg tilbake og se på det som kalles for «delingsøkonomi». Begrepet har forsvunnet under all debatt, men er et viktig begrep for samfunnet vi beveger oss inn i. Begrepet delingsøkonomi referer til å dele noe som skaper goder for hverandre. Vi kan si at delingsøkonomien er en forretningsmodell som knytter selger og tilbyder direkte, eller gjennom en tredjepart. Makten blir flyttet fra sterke institusjoner til forbrukeren, og vi går fra å eie til å «leie». Ofte er det ting som står stille eller ubrukt det meste av tiden som leies ut. Eksempler på kjente tjenester er; Airbnb, Nabobil, Couchsurfing og Uber. Siden det er Uber som skaper de største overskiftene nå om dagen, så kommer jeg til å bruke denne tjenesten som et eksempel for å illustrere delingsøkonomien.

«DELINGSØKONOMI: TILGANG FREMFOR EIERSKAP»

Slik lyder overskriften til en artikkel på finanssans, og det er akkurat dette Uber handler om. Uber er en teknologisk tjeneste som tilbyr deg alternativt reisevalg utenom egen bil eller kollektivtransport. Det som gjør at Uber skiller seg fra et vanlig taxiselskap er at Uber ikke eier én eneste taxi eller har én eneste taxi-ansatt. Det eneste de eier er teknologien og plattformen for den. I tillegg refererer ikke Uber til seg selv som et nytt «taxiselskap», men heller en privatsjåførtjeneste. På Uber sine egne nettsider beskriver de tjenesten som:

«Uber er et teknologiselskap. Vårt mål er å gjøre transport tilgjengelig for alle. Vi startet i 2009 med å løse et enkelt problem – hvordan få skyss ved å trykke på en knapp. Syv år og over to milliarder reiser senere, er problemene vi jobber med å løse mye større: Fjerne køer og redusere forurensning ved at flere personer kjører i færre biler. Vi gjør dette gjennom innovativ teknologi».

En slik målsetning høres veldig fantastisk ut for både deg og meg som forbruker, gjør det ikke? La oss se nærmere på hvordan tjenesten fungerer. Her er en video som viser hvor enkelt det er å bruke Uber-appen:

Så hvorfor velge Uber overfor et vanlig taxiselskap?

Jeg tror absolutt at tjenestens transparens overfor forbrukerne gir en trygghetsfølelse som er mye av grunnen til dens popularitet. Tjenesten tilbyr en gjensidig sikkerhet mellom tilbyder og forbruker. Ved bruk av Uber-appen er du sikret en kvalifisert sjåfør, og sjåføren en hyggelig passasjer. Alle Uber sine partnersjåfører har gjennomgått en bakgrunnssjekk hvilket innebærer at de må godkjenne krav for vandelsattest, førerkort og forsikring. Samtidig har appen mange andre funksjoner som bidrar til at passasjerene skal føle seg trygge. Appen viser blant annet navn på sjåføren, type bil, skiltnummer, prisestimering, hvor bilen er til enhver tid (som også kan deles med venner), og ikke minst sjåførens rating. Det er temmelig strenge krav til Uber sine sjåfører, hvor en rating under 5 er generelt dårlig – og som kan føre til at sjåføren blir tatt av plattformen.

Som forbruker selv tar jeg sjeldent taxi, og aldri hvis jeg er alene. Dette er hovedsakelig på grunn av mangel på trygghet. Når jeg først hørte om Uber var jeg skeptisk, men når jeg lærte mer om hvilke krav tjenesten hadde, så ble jeg overrasket. En tjeneste som Uber gjør følelsen av å sitte på en med en fremmed betryggende, og mindre skremmende. Hvorfor? På  grunn av dens åpenhet og fantastiske bruk av teknologi!

Høres flott ut! Så hvorfor er ikke Uber lov i Norge?

Det skal allikevel sies at det alltid er to sider av en sak. Selv om Uber kommer med en løsning for mange engstelige taxipassasjerer, meg selv inkludert, så utfordrer den egen taxinæring i markedet.  Vi kan på mange måter kalle Uber for en disruptiv innovasjon, og jeg har ingen tvil på at den er fremtidens svar på taxiordninger. Dessverre har vi ikke kommet til dette stadiet enda, og det er flere grunner til det. Det sier seg selv at når forbrukerne får et billigere og mer nyskapende tilbud for taxiordning, så vil kundene til dagens taxiselskaper minske. Uber er disruptiv ved at den ødelegger for de allerede etablerte selskapene, og tar fra dem deres kundebase. Kanskje ikke så rart at de protesterer?

I Norge finner vi allikevel flere grunner til at Uber ikke er tillat. Per i dag operer Uber i en gråsone, da det digitale ved tjenesten ikke omfattes i dagens lovverk som stammer fra industrisamfunnet. I Norge er det en yrkestransportlov som stiller krav til at de som driver med transportvirksomhet må ha et løyve. Dette er blant annet ikke et krav hos Uber sine partnersjåfører. Den strengeste dommen hittil var gitt til en 47 år gammel man som ble stoppet 11. Oktober 2015. Dommen falt på 12 måneder inndratt førerkort, 8000 kr i bot og inntekten fra Uber-kjøring på 285 854 kroner inndratt. Så hvor ligger egentlig problemet? Kanskje ligger det i Norges lover.

Grunnen til at Uber operer i gråsonen er fordi de ikke tilbyr tjenesten på «offentlig plass», slik som er forbudt i loven uten løyve, men gjennom en app. Digitale tjenester slik som en app blir ikke omfattet i dagens lover. En kan på mange måter argumentere for at lovene henger igjen i industrisamfunnet, hvilket utgjør et problem når de møter dagens nye teknologi. Det er absolutt på tide at lovene henger med på den teknologiske utviklingen. Uklarheten i loven har ført til at visse partnersjåfører har havnet i retten, mens andre har sluppet billigere unna.

Spørsmålet blir om delingsøkonomien er svaret på fremtiden?

Her med forretningsmodeller som skaper goder for hverandre. Direktør i Norges Taxiforbund Kristin Male har kommentert debatten ved å si at Uber bruker «delingsøkonomien som et skalkeskjul for privatvirksomhet». Male kommenterer også at de ikke er redd for konkurranse, så lenge den er på like vilkår, da en slik teknologi ikke vil få fotfeste. Så da blir mitt spørsmål; er ikke dette å være naiv til teknologiens utvikling? Som min foreleser Arne Krokan sa: «det handler ikke om å beskytte fortiden mot fremtiden, men fremtiden mot fortiden» til en viss grad selvfølgelig.

Til slutt er DNgründer sin artikkel «Ti myter om Uber» absolutt anbefalt å lese, samt min foreleser Karl Philip Lund sitt innlegg «slik kan regjeringen løse «Uber-problemet», og ikke minst så anbefaler jeg å ta en titt på denne videoen fra Uber om målsetningene for deres digitale tjeneste:

Kilder:

Delingsøkonomi: Tilgang fremfor eierskap (Finanssans 2016)

Taxiforbundet svarer Ulltveit-Moe: Alle siviliserte samfunn har reguleringer for taxi (E24 2016)

Ti myter om Uber (DNgründer 2016)

Tøffeste dom mot Uber hittil (VG 2017)

Delingsøkonomi (Skatteetaten)

(Visited 270 times, 1 visits today)

6 Comments

  1. Amanda Bostad Amanda Bostad januar 18, 2017

    Du skriver godt, og har god struktur som gjør det lett å henge med i tankegangen din.

    Jeg har selv skrevet om at lovverket kanskje er den største hindringen, for som du sier er den utdatert. Samfunnets utvikling krever endring på mange plan.

    Kanskje man kan si at en ringvirkning av teknologien til Uber er at de utfordrer dagens lovgivning?

    • Stikol Stikol januar 18, 2017

      Takk for hyggelig tilbakemelding! Jeg tror absolutt du har rett i det du sier at teknologien til Uber utfordrer dagens lovgivning. Blir spennende å se hvor mye press som skal til før lovene blir fornyet, eller i det minste oppdatert 🙂

  2. Stine Skalleberg Stine Skalleberg januar 18, 2017

    Liker måten du skriver på og jeg synes du har veldig god flyt i teksten, noe som gjør det lett å følge med 🙂
    Jeg har også skrevet et innlegg om hvordan lovverket må endres for å kunne bli tilpasset nye tjenester som delingsøkonomien har å by på. Liker at du har tips til aktuelle videoer, som gir et større innblikk i hva Uber vil tilby oss forbrukere 🙂

    • Stikol Stikol januar 18, 2017

      Takk for fin tilbakemelding 🙂

  3. Hanne Grøtli Løkken Hanne Grøtli Løkken januar 18, 2017

    Godt skrevet! Syns du skriver opplysende og forståelig, siden ikke alle er klar over hva delingsøkonomi og Uber er eller går ut på.

    Tror vi yngre enklere ser at lovverket må endres og at vi må omfavne utviklingen fremfor å gjemme oss bak det… selv in det kanskje er enklere sagt enn gjort!

    Fint at du linker til artikler om samme tema

    Keep up the good work

    • Stikol Stikol januar 18, 2017

      Takk for god tilbakemelding! Er nok ingen tvil som du sier at vi yngre enklere ser at vi må omfavne den nye utviklingen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *